Hvem tjener egentlig på interessen for håndarbeid?

Interessen for søm, gjenbruk og håndarbeid har økt de siste årene. Aktører som Fæbrik har bidratt til å gjøre særlig søm mer synlig og tilgjengelig for mange. Det er utelukkende positivt.

Men det reiser også et spørsmål vi snakker for lite om: Hvem tjener egentlig på denne utviklingen?

For mange kunstnere og kunsthåndverkere er undervisning en viktig inntektskilde. Tradisjonelt har dette vært fysiske kurs, som er tidkrevende for utøver, lite skalerbart og ofte med et begrenset publikum. Samtidig vet vi at organisasjoner og fagmiljøer sitter på en betydelig kompetanse som i liten grad er tilgjengelig digitalt.

Når interessen for håndarbeid øker, burde det også skape bedre muligheter for dem som faktisk kan faget. I dag ser vi mye inspirasjon, produkter og kommersielle konsepter knyttet til håndarbeid. Det er i seg selv ikke et problem. Men hvis den økte synligheten ikke samtidig gir flere bærekraftige inntektsmuligheter for fagfolk, risikerer vi at utviklingen blir overfladisk.

 Spørsmålet er derfor ikke bare hvordan vi får flere til å sy, strikke eller lage ting. Men hvordan vi bygger strukturer som gjør det mulig å leve av å kunne det.

Det er initiativer for å utvikle nye måter å formidle håndverkskompetanse på. Måter som gir utøverne både synlighet og inntektsmuligheter. Dette er også noe vi jobber med i Artskill, hvor kunstnere og håndverkere kan utvikle og dele kurs og skape inntekter på egne premisser.

 I en tid hvor det også snakkes mer om beredskap, er dette særlig relevant. Håndverkskompetanse er ikke bare en hobby, det er kunnskap som må brukes og deles for å overleve. Uten strukturer som gjør det mulig å leve av fagene, står vi i fare for å miste dem.